Perfectly Alright

Regnet pøser ned, men vi beveger oss allikevel bortover Bryggen, mens vi prøver så godt vi kan å unngå de store søledammene i veien. Madam Felle føles en mil vekke i det triste høstværet som er ute, men da er det enda bedre å komme inn i ett mørkt lokale, bare lyst opp av stemningsfulle stearinlys. Siden vi akkurat har spist middag er det øl som står på menyen mens vi venter på at konserten skal starte. Litt spesielt er det siden det var Unni Wilhelmsen som stod på da Kristian og jeg, hva skal vi kalle det... hooked up eller noe i den duren. Uansett, musikken hennes gikk i ganske mange timer på anlegget den gang for nesten to år siden, så litt ekstra koselig er det da å være på konsert med henne.

Håret hennes var blitt blondt, gitaren delvis byttet ut med piano (som hun bare kunne spille på når hun hadde en teit hatt på) og sangene var gått over til morsmålet istedetfor engelsk.

De sangene vi hadde hørt før var ganske bra, litt ekstra sjarm når hun glemte teksten, eller kom med en historie før sangen. Men i lengden ble det ganske frustrerende å se på henne. Hun seg selv i ansiktet mellom sangene. Hadde det bare vært litt hadde nok verken jeg eller de andre i lokalet reagert, men det var kontnuerlig mellom hver eneste sang, så det ble både ubehgelig og irriterende å se på. Alt i alt var konserten koselig, men det hadde kanskje vært like koselig å sette på en cd med den samme musikken hjemme. Men slik blir det kanskje med slik musikk.

Anne-Kat hadde også tatt turen innom, hun så fæl ut, og tilbrakte mesteparten av tiden med å gå frem og tilbake for å røyke. Vi har også billetter til showet hennes i midten av desember, det gleder jeg meg til :)

Kerry Cook og dødsstraff

I går var jeg på ett utrolig interessant foredrag om en mann fra Texas som hadde blitt dømt til døden uskyldig. Han hadde tilbrakt 22 år i fengsel for et mord han ikke hadde begått.

Kerry Cook fortalte oss historien sin, og la ikke skjul på at han hadde begått noen forbrytelser i sin ungdom. Blandt annet hadde han tilbrakt noen år i fengsel for å ha stjålet sheriffen sin bil. Da han var 21 år og på frifot igjen skulle han begynne ett nytt og bedre liv. Han flytte

t inn med en kompis, som tilfeldigvis også var homo. I samme bygning bodde det flere som jobbet ved ett universitet i nærheten. En av dem var Linda Jo Edwards. Hun var elev ved universitetet, hvor hun tidligere hadde hatt et forhold med en av professorene der, som i tillegg hadde kone og barn. Kerry Cook møtte Linda ved bassenget en dag, og de gikk senere opp til hennes leilighet hvor de ble litt intime. Siden så ikke Kerry noe til Linda. To uker etter dette ble Linda funnet død i sin egen leilighet.

Romkameraten til Linda hadde sett gjerningsmannen, men siden det var professoren som hun kjente, hadde hun bare gått rett å lagt seg, uten å tenke noe mer over det før dagen derpå når hun fant Linda død. Hun beskrev gjerningsmannen som høy med sølvaktig hår ned til ørene. (Kerry hadde på dette tidspunkt brunt langt krøllete hår). Professoren ble tatt inn til avhør, men han påstod at de hadde ett far-datter forhold. Han dukket aldri opp til avhør igjen fordi han leide en dyr advokat som hadde flere mektige venner innen politikk i Texas. Men siden dette tydeligvis var en sex-relatert forbrytelse kunne det jo ikke være professoren uansett. Dermed begynte politiet å lete andre steder. Det var da de kom over Kerry Cook, som allerede var i politiets database.

De arresterte ham, og prøvde bokstavlig talt å banke en tilståelse ut av ham, men Kerry nektet. Han sa heller ikke noe om at han hadde møtt Linda, han sa ikke noe i det hele tatt. Siden familien ikke hadde så mye penger, kunne de ikke leie inn en dyr advokat med de riktige forbindelsene, men måtte ta det de kunne få til 500 dollar. Han ble kastet i en celle i 11 måneder uten klær, og fikk bare to minutters besøk hver uke.

Til rettsaken hadde politiet funnet ett fingeravtrykk på Linda sin skyvedør som tilhørte Kerry, som de påstod hadde blitt plassert der akkurat i tidsrommet når Linda hadde blitt drept. Det er ikke mulig å finne ut når fingeravtrykket hadde blitt plassert der, men politet påstod det allikevel. Det var tre mordvåpen i denne saken. En stor kjøkkenkniv som manglet fra leiligheten til Linda var det ene. Politiet kunne ikke finne denne, enda de hadde sjekket leiligheten i nesten en uke. Da faren til romkameraten til Linda skulle hente noen klær fant han den blodige kniven i klesskapet. Da politiet skulle forklare seg hvorfor de ikke hadde funnet den, sa de at det var så mye klær i klesskapet.

Kerry hadde også alibi for det aktuelle tidspunktet som mordet hadde skjedd, men til rettsaken hadde dette blitt endret, det hadde også vitneutsagnet til romkameraten. For at noen skal bli dømt til døden i USA må det ha vært overlagt drap, dermed påstod de at Kerry hadde tatt med seg den ene sokken hennes som en slags "trofe". Denne sokken ble senere funnet i det ene buksebenet på Linda sin bukse.

Kerry ble altså dømt til døden, og dermed sendt i fengsel for å vente på å dø. Der møtte han forbrytere som hadde tatt livet av flere og som gjerne ville ta livet av han

også hvis de fikk sjansen. En dag sa han til en av vokterne at en annen fange skulle ta livet av ham, men da ble han bare gjort narr av høyt foran alle. Istedetfor skadet heller Kerry seg selv. I løpet av tiden han var i fengsel prøvde han å ta livet av seg selv tre ganger, og han klarte det nesten alle tre gangene. I fengsel fullførte Kerry skolen, og begynte å lese jus. Etter mange år i fengsel var det en fange som gikk fri etter å ha fått hjelp av en organisasjon. Dette gav Kerry håp, og han fikk tilslutt den samme organisasjonen til å hjelpe ham. Han fikk og flere aviser til å høre på han tilslutt. Det var allerede satt en dato når han skulle dø. Tilslutt får han tilbud om å gå fri. Han fikk ikke tilbud om å få en rettsak som sa han var uskyldig. Det skjedde ikke

noe med professoren, enda de tilslutt fikk tatt dna prøve av sæden fra klærne til Linda.

Han har til dags dato ikke fått noen kompensasjon for de 22 årene han satt i fengsel, eller mot de urettighetene som er begått mot ham.

Dette viser hvor ille rettsystemet i USA kan være. Og at reglene rundt dødsstraff kanskje burde revurderes. Jeg syns ikke at dødsstraff burde taes vekk, men gjerne brukes i ekstreme tilfeller.

Han har skrevet en bok om dette, jeg har ikke lest den selv enda men det er en veldig interessant historie som burde bli hørt.

Hvis du vil lese mer kan du gå inn på hjemmesiden hans her.

Eksamenslesing og julekrimskrams

Ser det er lenge siden det har kommet noe innlegg fra meg no. Og naturlig nok fant jeg på at jeg kunne skrive et no (midt i eksamenslesingen :P). Uansett, dagene har gått veldig fort og det er snart jul. Etter fredag er det slutt på undervisning på skolen, og jeg har eksamen på fredag, tirsdag og mandag (21. desember). Det vil si jeg har tre uker på meg å lese til matte-eksamen. Det er jo forsåvidt vel og bra, men det hadde nok holdt med en uke eller to. Julepresangene begynner å ta form. Jeg har altså enda ikke vært ute å faktisk fått tak i de, men jeg har tenkt nøye over hva jeg skal gi til hvem. Mangler fremdeles ett par stk, så hvis noen har noen strålende ideer er det bare til å gi en lyd. Ellers gleder jeg meg til å bli med Kristian hjem til jul, det blir koselig. Og jeg ser frem til å slappe litt av og å jobbe litt istedetfor studiene. For de som ikke har fått det med seg har jeg nå begynt på høyskolen og studerer til å bli automatiseringsingeniør. Jeg stortrives! (Selv om jeg gjerne skulle ha skippet den siste måneden :P).

Dette ble no alt for denne gang, for pusen har no halvveis lagt seg oppå tastaturet... Hun er også veldig glad i å ligge seg rett foran pensumboken min, slik at jeg ikke ser en ting.

Ps. Hvis noen har tenkt å kjøpe julegave til meg, eller har tenkt å kjøpe noe hos victorias secret så fant jeg denne toppen som jeg syns er utrolig fin.