Hanna

Så en veldig bra film i dag som het Hanna. Den handlet om en jente som blir oppdratt av faren i Finland, langt vekke fra noe som helst sivilisasjon. Her lærer hun å sloss, jakte, og omtrent bli en leiesoldat. Når hun er 16 år finner faren ut at det er på tide at hun får kontakt med omverdenen, hvis hun selv ønsker det. Filmen handler om hvordan Hannas møte med verden er, og hvordan hun skal komme seg unna en CIA-agent som har jaktet på henne hele livet. Selv om plottet ikke er verdens beste og det ikke er en utrolig spennende film siden man lett kan se hvordan den kommer til å ende, syns jeg det var bra skuespill og filmmusikken var helt fantastisk.

The Chemical Brothers har hele soundtracket, og spiller musikk for å fremheve enten situasjonen i filmen eller Hanna sine følelser på det tidspunktet. Selv om noen av sangene gjerne ikke var så orginale passet de bra til settingen i filmen. Man kan faktisk oppleve hele filmen på nytt ved å bare lytte til filmusikken. Er nesten like hekta på plystresangen her som jeg var på den i Kill Bill.

Blåbærmuffins

Tanken var at jeg skulle spise rester til middag, og deretter forville meg ned på butikken for kjøpe ingredienser til å lage blåbærmuffins. Plutselig fikk jeg servert middag hos Kenneth istedet, og ble med Stian, Kenneth og Susanne til Skansemyren for å spille litt sandvolleyball. Kjekt var det, men min høyre hånd hadde nok dessverre ikke så godt av det (sliter veldig med senebetennelse i den fra før av).

Da kampene var over var fulle i både svette og sand og enkelte (les: Stian) hadde fått sand på steder som vi kan overlate til fantasien. Vi fant ut at en film og noe snacks hadde vært kos, og siden min leilighet var den som var mest ryddig, trakk den det korteste (eventuelt lengste strået). Jeg fant ihvertfall ut av blåbærmuffins fremdeles måtte lages, og rørte de i sammen før det plinget på døren.

Oppskrift:

4,7 dl hvetemel

1 ss bakepulver

1/2 ts salt

1 egg

2,3 dl sukker

4 ss smør

3 dl seterrømme

3 dl frosne bær

1 sitron

1,5 dl sukker

Smeltet smøret, og lot det kjøle seg litt ned mens jeg pisket sammen egget til det ble luftig. Blandet sammen mel, bakepulver og salt i litermålet. Blandet deretter sukker sammen med egget til det også ble luftig, for å så tilsette smøret litt etter litt. Så rørte jeg inn rømmen i to omganger. Bladet så det våte og det tørre til det ble en fin deig. Tilslutt helte jeg i blåbærne, og blandet de forsiktig inn med en slikkepott. Så var det bare å fordele deigen i store muffinsformer og steke de midt i ovnen på 175 grader i ca. 30-35 minutter.

Mens de stekte lagde jeg en glasur ved å først skrelle en sitron. Sitroskallet blandet jeg så med ca. 1 dl sukker. Jeg skviste ut saften av sitronen (ble ca. 0,5 dl) og tilsatte 0,5 dl sukker til den i en gryte. Varmet sakte opp saften og sukkeret, og rørte helt til det ble en tykk sirup. 

Når muffinsene omsider var ferdig helte jeg litt sirup over dem og dyppet dem i sitronskallet med sukker for at det skulle bli en slags glasur på dem.

Muffinsene smakte greit nok og ble godt mottatt, men det er nok en del endringer jeg kommer til å gjøre neste gang:

- ha i mindre rømme, eventuelt bytte den ut med lett rømme eller noe med mindre smak da disse hadde litt for mye rømmesmak syns jeg.

- ha i mindre blåbær, røren ble for blå, muffinsene litt for deigete pga så mange hele bær og steketiden ble lengre.

- la sirupen kjøle seg litt mer ned før den helles over muffinsene.

- bruke mindre sukker med sitronskallet.

- vente med å spise muffinsene til de er kalde, da de smakte mye bedre da etter min mening.

Jeg syns sitronglasuren var veldig god, og kommer nok til å teste den ut på andre typer muffins senere. Blåbærmuffinsene kunne vært mye bedre, så får se om jeg kan modifisere oppskriften litt eller finner en annen oppskrift jeg kan prøve også.

Ananasmuffins

Jeg er veldig glad i ananas og muffins, så når jeg kom over en oppskrift på ananasmuffins måtte jeg bare teste den ut (tre ganger så langt).

4 dl mel

1 dl sukker

1,5 ts bakepulver

2 egg

125 g smeltet smør

1 boks ananas inkl. saften

Jeg smeltet smøret og blandet det med eggene og saften fra ananasen. Deretter blandet jeg det tørre og helte i ananasen. Jeg liker beste de store chunksene med ananas, men etter å ha testet ut begge deler fant jeg ut det var best å dele dem i to. Blandet så alt sammen til en deig, og fordelte de i ca. 12-16 små muffinsformer. Stekes i 15 min på 200 grader midt i ovnen.

Jeg ble veldig fornøyd med resultatet, men neste gang tror jeg det blir to bokser med ananas og at det holder med 13 minutter for at de skal bli litt mer saftige da jeg syns de ble litt tørre etter å ha blitt fryst ned.

Øya og Barnepiken

Siden jeg ikke har fått jobbet så mye i sommer, har jeg benyttet anledningen til å lese noen romaner (siden jeg sikkert ikke får tid til det når skolen begynner igjen).

Etter å ha tilbrakt noen dager ute hos besteforeldrene mine lånte jeg boken Øya av Victoria Hislop. Den følger hovedsaklig et søskenpar på Kreta som bor like utenfor øya Spinalonga, som er bebodd av spedalske på den tiden. Da moren deres blir sendt til øya, kommer det frem hvor forskjellige de to søstrene er, og vi følger hvordan livene deres utarter seg. Det er en sterk historie, delvis basert på fakta om leprakolonien flettet inn med historien om familien. Det er mulig det blir en tur til Kreta i løpet av høsten, og det hadde vært interessant å besøke øya og fått en guidet tur der.

Innlegg om øya i VG i dag.

Cecilie var på besøk hos med en helg for litt siden, og etterlot seg en bok i tillegg til et par sko. Boken het Barnepiken og er skrevet av Kathryn Stockett. Denne romanen skildrer livet ti en liten by i sørstatene i USA på begynnelsen av 60-tallet. Den handler om noen svarte hushjelper, og hvordan forholdet er mellom dem og de hvite fruene de arbeider for. Boken forteller om hvordan en av de hvite fruene er uenig i hvordan hushjelpene blir behandlet, og vil gjøre noe med det ved å fortelle historiene deres til resten av verden.

Begge disse romanene var så bra at jeg satt oppe til langt på natt for å lese de ferdig.
Nå må jeg bare finne en ny bok å lese, siden det fremdeles ikke blir så mye jobbing på meg.

Innkjøp av pastamaskin

Etter at jeg har blitt hekta på alle mulige kokkeprogrammer (favoritten er MasterChef Australia, men ser det meste annet også), tenkte jeg det var på tide å teste ut noe av det de alltid gjør, nemlig å lage fersk pasta.

Siden jeg nesten ikke har jobbet i sommer og har no et fantastisk flott kjøkken, kjøpte jeg like gjerne en billig (nesten gratis), så godt så ubrukt pastamaskin på finn.no, så da var det bare å sette i gang.

Jeg leter etter en del oppskrifter på nettet, og endte opp med denne:

175 g hvetemel

1/2 ts salt

2 egg

1/2 ss olivenolje

Det var egentlig bare å mikse alt sammen, og deretter kna deigen i ca. 10-15 minutter. Merket at deigen forandret seg fra å være klissete og ekkel til å bli fast og grei å jobbe med. Deretter lot jeg den hvile i kjøleskapet i litt over en time.

Mens deigen hvilte benyttet jeg anledningen til å lage fyll, da jeg ville teste ut å lage tortellini siden jeg spiser mye av Fjordland sine.

Fyllet bestod av:

1/2 karbonadedeig

1/2 boks mascarpone

3 fedd hvitløk

ca. 1 håndfull fersk spinat

en dæsj med soltørkede tomater

Jeg stekte karbonadedeigen med hvitløken og litt grillkrydder. Trengte ikke å sile av karbonadedeigen da jeg ikke brukte smør eller olje når jeg stekte den. Kutter opp spinaten og de soltørkede tomatene, og blandet alt sammen med mascarponen.

Så var det på tide å bruke min nyinnkjøpte pastamaskin. Jeg stilte den på det ytterste, delte deigen i to og fikk deigen gjennom. Deigen var utrolig lett å jobbe med, og etterhvert som den ble tynnere og tynnere virket det nesten som den var av gummi. Tok litt ekstra mel på den etter hver gang den gikk igjennom, slik at den ikke satt seg fast på bordet eller i maskinen. Når deigen var tynn nok (på det nest innerste hakket) laget jeg sirklet av et glass og plasserte en skje med fyllet midt på rundingen. Å forme de var litt tricky, men jeg fikk teken på det etter en stund, og fant ut det var lurt å pensle de med litt egg eller vann for å få de til å klistre seg igjen. 

Jeg kokte opp vann med masse salt, og prøvde meg frem på hvor lenge tortelliniene burde kokes. Fant ut at to og et halvt minutt var det ideelle med akkurat disse. 

Etter noen timers arbeid ble det hjemmelaget pasta med kjøttfyll, tomater og mozzarella til middag. Det smakte mye bedre enn de du får i butikken, og jeg kommer nok til å lage det igjen når jeg har god tid.

Nam nam!

Klatring i Øygarden

Det var en flott dag som begynte med herlig frokost hos Torkil og Kristine på Leknes, siden jeg hadde overnattet hos dem. Torkil skulle ha oppkjøring på henger, så vi fant ut at vi skulle shoppe litt i mellomtiden, og hadde tilslutt en feiring av bestått førerprøve med lunsj i solen. Deretter måtte jeg hente mamma på flyplassen.

Senere på ettermiddagen hentet Torkil og Kristine både meg og en venninne av Kristine, for vi skulle ut å klatre i Øygarden. Det var første gang jeg klatrer, så jeg var litt nervøs med tanke på at jeg er en smule redd for høyder.

Mens Torkil fikset tauet fyrte vi i gang engangsgrillen i solen, og koste oss med både middag og dessert!

Omsider ble det min tur til å klatre, og etter litt om og men var jeg også oppe i veggen. Den første veggen vi klatret i hadde en sprekk som vi alle endte i tilslutt :P (Kan sees på bildene) Mitt andre forsøk gikk en smule bedre enn det første, og jeg klarte å komme til topps. Jeg ble overrasket over hvor godt klatreskoene klamret seg til fjellveggen, selv uten noe godt feste. Det gøyeste var garantert å slippe seg ned igjen etterpå!

Klatring gav definitivt mersmak, og siden jeg no kjøpte klatresko av Kristine får jeg bare melde meg på noe kurs i løpet av høsten! 

Bilder av leiligheten

Har omsider fått summet meg til å ta noen bilder av leiligheten :)

Stuen

Ser litt ut som om jeg bare har flyttet mitt gamle rom opp hit :P

Spisebordet, som får stå inntil veggen bortsettfra når det er i bruk grunnet plassmangel.

Tor Arne sin stol :P

Bad

Kjøkkenet, som egentlig var grunnen til at vi tok denne leiligheten, og mitt favoritt rom :)

Soverom, nå med matchende dynetrekk :P

Endel skap, de fleste gikk naturlig nok til meg, da jeg har altfor store mengder med klær, og ting generelt.

Selv om leiligheten ikke er så stor, satser jeg på at vi kommer til å få et flott år her. Syns allerede det er helt topp å bo her, håper det blir det samme om noen uker når jeg ikke bor her alene lengre!

Sideanbefaling

Siden jeg ikke har så mye å finne på for tiden har det blitt en del lesing inne på denne siden. Veldig kjekt å lese om hvor uvitende folk kan være, selv når de ikke burde være det i følge fagkompetansen sin. Og hvor mange dumme spørsmål enkelte har fått. Noen innlegg er selvfølgelig bedre enn andre, men det er no verdt å trykke på random et par ganger å lese noen tidige historier.

Flytting

Etter å ha vært på et par visninger var det helt tydelig at det er kaos på leiemarkedet. Alle vil flytte og pris er tydeligvis ingen hindring. Enkelte av annonsene stod det en månedsleie, men at bud også ble akseptert. Det er jo helt håpløst! På den ene visningen var det godt over 50 stk, antar de som fikk den ble valgt med loddtrekning eller liknende. En annen jeg sendte mail på sa hun hadde fått over 300 hendvendelser, og hadde ikke tenkt å svare alle, men hadde ikke hjerte til noe annet stakkar.

Vi fikk leiligheten her på Danmarksplass med litt flaks. Jeg bladde såvidt igjennom annonsene i BT, uten å forvente å finne noe der som vi ikke allerede hadde sett på nettet, men det var no en som kunne gå. Tor Arne ringte, og det var ikke aktuelt for huseieren ville ha inn folk med en gang, ikke fra 1.juli som vi opprinnelig ville. Jaja, da fikk vi se etter en annen. Det hadde jo uansett ikke vært noe bilde på den, så vi visste ikke hva vi gikk glipp av. I løpet av uken ble det masse telefoner og mailer for å avtale visninger, i tillegg til intensiv eksamenslesing med streptokokker og rundt 40 i feber.

Et par dager etter ringer han koselige 65 år gamle mannen opp igjen og sier det kan være interessant å leie ut fra 1.juli allikevel, og om vi ikke vil komme på visning. Selvfølgelig vil vi det! Og avtaler visning med de tidligere leietakerne allerede dagen etter. Vi visste ikke helt hva vi forventet når vi kom. Leiligheten var jo i riktig område, men standarden kunne jo være så som så. Det måtte jo være en grunn til at den ikke var utleid enda. Ikke vet jeg grunnen, men da vi gikk inn døren, gikk inn i stuen og så kjøkkenet var det ingen tvil. Dette er leiligheten vår! Vi ringte til huseier straks og sa vi ville ha den. Det var bare et problem, det var noen andre som også var interessert og som ville ha den fra midten av juni istedet. Vi måtte nesten bare gripe sjansen og si at vi ville det vi og.

Dermed flyttet vi inn under en uke senere. Foreløpig bor jeg her alene (Tor Arne jobber i Stavanger til august en gang), men det er uansett herlig å slippe kollektiv. Tror rett og slett jeg er blitt for gammel og pirkete til det :P

Bilder kommer, bare litt rot som må vekk først (dvs. Tor Arne har ikke pakket ut enda, så får ta noen bilder "rundt" eskene hans).