Så en veldig bra film i dag som het Hanna. Den handlet om en jente som blir oppdratt av faren i Finland, langt vekke fra noe som helst sivilisasjon. Her lærer hun å sloss, jakte, og omtrent bli en leiesoldat. Når hun er 16 år finner faren ut at det er på tide at hun får kontakt med omverdenen, hvis hun selv ønsker det. Filmen handler om hvordan Hannas møte med verden er, og hvordan hun skal komme seg unna en CIA-agent som har jaktet på henne hele livet. Selv om plottet ikke er verdens beste og det ikke er en utrolig spennende film siden man lett kan se hvordan den kommer til å ende, syns jeg det var bra skuespill og filmmusikken var helt fantastisk.
The Chemical Brothers har hele soundtracket, og spiller musikk for å fremheve enten situasjonen i filmen eller Hanna sine følelser på det tidspunktet. Selv om noen av sangene gjerne ikke var så orginale passet de bra til settingen i filmen. Man kan faktisk oppleve hele filmen på nytt ved å bare lytte til filmusikken. Er nesten like hekta på plystresangen her som jeg var på den i Kill Bill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar