Regnet pøser ned, men vi beveger oss allikevel bortover Bryggen, mens vi prøver så godt vi kan å unngå de store søledammene i veien. Madam Felle føles en mil vekke i det triste høstværet som er ute, men da er det enda bedre å komme inn i ett mørkt lokale, bare lyst opp av stemningsfulle stearinlys. Siden vi akkurat har spist middag er det øl som står på menyen mens vi venter på at konserten skal starte. Litt spesielt er det siden det var Unni Wilhelmsen som stod på da Kristian og jeg, hva skal vi kalle det... hooked up eller noe i den duren. Uansett, musikken hennes gikk i ganske mange timer på anlegget den gang for nesten to år siden, så litt ekstra koselig er det da å være på konsert med henne.
Håret hennes var blitt blondt, gitaren delvis byttet ut med piano (som hun bare kunne spille på når hun hadde en teit hatt på) og sangene var gått over til morsmålet istedetfor engelsk.
De sangene vi hadde hørt før var ganske bra, litt ekstra sjarm når hun glemte teksten, eller kom med en historie før sangen. Men i lengden ble det ganske frustrerende å se på henne. Hun seg selv i ansiktet mellom sangene. Hadde det bare vært litt hadde nok verken jeg eller de andre i lokalet reagert, men det var kontnuerlig mellom hver eneste sang, så det ble både ubehgelig og irriterende å se på. Alt i alt var konserten koselig, men det hadde kanskje vært like koselig å sette på en cd med den samme musikken hjemme. Men slik blir det kanskje med slik musikk.
Anne-Kat hadde også tatt turen innom, hun så fæl ut, og tilbrakte mesteparten av tiden med å gå frem og tilbake for å røyke. Vi har også billetter til showet hennes i midten av desember, det gleder jeg meg til :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar