lørdag 2. juli 2011

Sideanbefaling

Siden jeg ikke har så mye å finne på for tiden har det blitt en del lesing inne på denne siden. Veldig kjekt å lese om hvor uvitende folk kan være, selv når de ikke burde være det i følge fagkompetansen sin. Og hvor mange dumme spørsmål enkelte har fått. Noen innlegg er selvfølgelig bedre enn andre, men det er no verdt å trykke på random et par ganger å lese noen tidige historier.

fredag 24. juni 2011

Flytting

Etter å ha vært på et par visninger var det helt tydelig at det er kaos på leiemarkedet. Alle vil flytte og pris er tydeligvis ingen hindring. Enkelte av annonsene stod det en månedsleie, men at bud også ble akseptert. Det er jo helt håpløst! På den ene visningen var det godt over 50 stk, antar de som fikk den ble valgt med loddtrekning eller liknende. En annen jeg sendte mail på sa hun hadde fått over 300 hendvendelser, og hadde ikke tenkt å svare alle, men hadde ikke hjerte til noe annet stakkar.

Vi fikk leiligheten her på Danmarksplass med litt flaks. Jeg bladde såvidt igjennom annonsene i BT, uten å forvente å finne noe der som vi ikke allerede hadde sett på nettet, men det var no en som kunne gå. Tor Arne ringte, og det var ikke aktuelt for huseieren ville ha inn folk med en gang, ikke fra 1.juli som vi opprinnelig ville. Jaja, da fikk vi se etter en annen. Det hadde jo uansett ikke vært noe bilde på den, så vi visste ikke hva vi gikk glipp av. I løpet av uken ble det masse telefoner og mailer for å avtale visninger, i tillegg til intensiv eksamenslesing med streptokokker og rundt 40 i feber.

Et par dager etter ringer han koselige 65 år gamle mannen opp igjen og sier det kan være interessant å leie ut fra 1.juli allikevel, og om vi ikke vil komme på visning. Selvfølgelig vil vi det! Og avtaler visning med de tidligere leietakerne allerede dagen etter. Vi visste ikke helt hva vi forventet når vi kom. Leiligheten var jo i riktig område, men standarden kunne jo være så som så. Det måtte jo være en grunn til at den ikke var utleid enda. Ikke vet jeg grunnen, men da vi gikk inn døren, gikk inn i stuen og så kjøkkenet var det ingen tvil. Dette er leiligheten vår! Vi ringte til huseier straks og sa vi ville ha den. Det var bare et problem, det var noen andre som også var interessert og som ville ha den fra midten av juni istedet. Vi måtte nesten bare gripe sjansen og si at vi ville det vi og.

Dermed flyttet vi inn under en uke senere. Foreløpig bor jeg her alene (Tor Arne jobber i Stavanger til august en gang), men det er uansett herlig å slippe kollektiv. Tror rett og slett jeg er blitt for gammel og pirkete til det :P

Bilder kommer, bare litt rot som må vekk først (dvs. Tor Arne har ikke pakket ut enda, så får ta noen bilder "rundt" eskene hans).

torsdag 4. februar 2010

My lips don't lie

Vinteren gyver løs utenfor stuedøren. Vi har ikke sett bakken på mange uker. Det er kaldt og surt ute, og luftforurensingen blir bare verre og verre.

Vi fryser.

Jeg kjenner at luften påvirker hvordan de er. Vanligvis er de våte og myke, men nå blir de harde og tørre. At folk ikke skjønner at det er ikke bare de som er syke som blir påvirket av hvordan luften rundt oss er.

Lypsylen er en kjekk ting å ha med seg på slike dager. Den tilfører ihvertfall litt av fuktigheten vi trenger på slike dager. Men det aller beste hadde vært om vi kunne få gjort noe med forurensingen slik at vi slapp å bruke den i så stor grad, og heller bruke den for å tilføre litt glitter i hverdagen.



Delta i konkurransen her.

mandag 30. november 2009

Perfectly Alright

Regnet pøser ned, men vi beveger oss allikevel bortover Bryggen, mens vi prøver så godt vi kan å unngå de store søledammene i veien. Madam Felle føles en mil vekke i det triste høstværet som er ute, men da er det enda bedre å komme inn i ett mørkt lokale, bare lyst opp av stemningsfulle stearinlys. Siden vi akkurat har spist middag er det øl som står på menyen mens vi venter på at konserten skal starte. Litt spesielt er det siden det var Unni Wilhelmsen som stod på da Kristian og jeg, hva skal vi kalle det... hooked up eller noe i den duren. Uansett, musikken hennes gikk i ganske mange timer på anlegget den gang for nesten to år siden, så litt ekstra koselig er det da å være på konsert med henne.

Håret hennes var blitt blondt, gitaren delvis byttet ut med piano (som hun bare kunne spille på når hun hadde en teit hatt på) og sangene var gått over til morsmålet istedetfor engelsk.
De sangene vi hadde hørt før var ganske bra, litt ekstra sjarm når hun glemte teksten, eller kom med en historie før sangen. Men i lengden ble det ganske frustrerende å se på henne. Hun seg selv i ansiktet mellom sangene. Hadde det bare vært litt hadde nok verken jeg eller de andre i lokalet reagert, men det var kontnuerlig mellom hver eneste sang, så det ble både ubehgelig og irriterende å se på. Alt i alt var konserten koselig, men det hadde kanskje vært like koselig å sette på en cd med den samme musikken hjemme. Men slik blir det kanskje med slik musikk.

Anne-Kat hadde også tatt turen innom, hun så fæl ut, og tilbrakte mesteparten av tiden med å gå frem og tilbake for å røyke. Vi har også billetter til showet hennes i midten av desember, det gleder jeg meg til :)

fredag 27. november 2009

Kerry Cook og dødsstraff

I går var jeg på ett utrolig interessant foredrag om en mann fra Texas som hadde blitt dømt til døden uskyldig. Han hadde tilbrakt 22 år i fengsel for et mord han ikke hadde begått.

Kerry Cook fortalte oss historien sin, og la ikke skjul på at han hadde begått noen forbrytelser i sin ungdom. Blandt annet hadde han tilbrakt noen år i fengsel for å ha stjålet sheriffen sin bil. Da han var 21 år og på frifot igjen skulle han begynne ett nytt og bedre liv. Han flytte
t inn med en kompis, som tilfeldigvis også var homo. I samme bygning bodde det flere som jobbet ved ett universitet i nærheten. En av dem var Linda Jo Edwards. Hun var elev ved universitetet, hvor hun tidligere hadde hatt et forhold med en av professorene der, som i tillegg hadde kone og barn. Kerry Cook møtte Linda ved bassenget en dag, og de gikk senere opp til hennes leilighet hvor de ble litt intime. Siden så ikke Kerry noe til Linda. To uker etter dette ble Linda funnet død i sin egen leilighet.

Romkameraten til Linda hadde sett gjerningsmannen, men siden det var professoren som hun kjente, hadde hun bare gått rett å lagt seg, uten å tenke noe mer over det før dagen derpå når hun fant Linda død. Hun beskrev gjerningsmannen som høy med sølvaktig hår ned til ørene. (Kerry hadde på dette tidspunkt brunt langt krøllete hår). Professoren ble tatt inn til avhør, men han påstod at de hadde ett far-datter forhold. Han dukket aldri opp til avhør igjen fordi han leide en dyr advokat som hadde flere mektige venner innen politikk i Texas. Men siden dette tydeligvis var en sex-relatert forbrytelse kunne det jo ikke være professoren uansett. Dermed begynte politiet å lete andre steder. Det var da de kom over Kerry Cook, som allerede var i politiets database.

De arresterte ham, og prøvde bokstavlig talt å banke en tilståelse ut av ham, men Kerry nektet. Han sa heller ikke noe om at han hadde møtt Linda, han sa ikke noe i det hele tatt. Siden familien ikke hadde så mye penger, kunne de ikke leie inn en dyr advokat med de riktige forbindelsene, men måtte ta det de kunne få til 500 dollar. Han ble kastet i en celle i 11 måneder uten klær, og fikk bare to minutters besøk hver uke.

Til rettsaken hadde politiet funnet ett fingeravtrykk på Linda sin skyvedør som tilhørte Kerry, som de påstod hadde blitt plassert der akkurat i tidsrommet når Linda hadde blitt drept. Det er ikke mulig å finne ut når fingeravtrykket hadde blitt plassert der, men politet påstod det allikevel. Det var tre mordvåpen i denne saken. En stor kjøkkenkniv som manglet fra leiligheten til Linda var det ene. Politiet kunne ikke finne denne, enda de hadde sjekket leiligheten i nesten en uke. Da faren til romkameraten til Linda skulle hente noen klær fant han den blodige kniven i klesskapet. Da politiet skulle forklare seg hvorfor de ikke hadde funnet den, sa de at det var så mye klær i klesskapet.

Kerry hadde også alibi for det aktuelle tidspunktet som mordet hadde skjedd, men til rettsaken hadde dette blitt endret, det hadde også vitneutsagnet til romkameraten. For at noen skal bli dømt til døden i USA må det ha vært overlagt drap, dermed påstod de at Kerry hadde tatt med seg den ene sokken hennes som en slags "trofe". Denne sokken ble senere funnet i det ene buksebenet på Linda sin bukse.

Kerry ble altså dømt til døden, og dermed sendt i fengsel for å vente på å dø. Der møtte han forbrytere som hadde tatt livet av flere og som gjerne ville ta livet av han
også hvis de fikk sjansen. En dag sa han til en av vokterne at en annen fange skulle ta livet av ham, men da ble han bare gjort narr av høyt foran alle. Istedetfor skadet heller Kerry seg selv. I løpet av tiden han var i fengsel prøvde han å ta livet av seg selv tre ganger, og han klarte det nesten alle tre gangene. I fengsel fullførte Kerry skolen, og begynte å lese jus. Etter mange år i fengsel var det en fange som gikk fri etter å ha fått hjelp av en organisasjon. Dette gav Kerry håp, og han fikk tilslutt den samme organisasjonen til å hjelpe ham. Han fikk og flere aviser til å høre på han tilslutt. Det var allerede satt en dato når han skulle dø. Tilslutt får han tilbud om å gå fri. Han fikk ikke tilbud om å få en rettsak som sa han var uskyldig. Det skjedde ikke
noe med professoren, enda de tilslutt fikk tatt dna prøve av sæden fra klærne til Linda.

Han har til dags dato ikke fått noen kompensasjon for de 22 årene han satt i fengsel, eller mot de urettighetene som er begått mot ham.
Dette viser hvor ille rettsystemet i USA kan være. Og at reglene rundt dødsstraff kanskje burde revurderes. Jeg syns ikke at dødsstraff burde taes vekk, men gjerne brukes i ekstreme tilfeller.

Han har skrevet en bok om dette, jeg har ikke lest den selv enda men det er en veldig interessant historie som burde bli hørt.


Hvis du vil lese mer kan du gå inn på hjemmesiden hans her.

onsdag 25. november 2009

Eksamenslesing og julekrimskrams

Ser det er lenge siden det har kommet noe innlegg fra meg no. Og naturlig nok fant jeg på at jeg kunne skrive et no (midt i eksamenslesingen :P). Uansett, dagene har gått veldig fort og det er snart jul. Etter fredag er det slutt på undervisning på skolen, og jeg har eksamen på fredag, tirsdag og mandag (21. desember). Det vil si jeg har tre uker på meg å lese til matte-eksamen. Det er jo forsåvidt vel og bra, men det hadde nok holdt med en uke eller to. Julepresangene begynner å ta form. Jeg har altså enda ikke vært ute å faktisk fått tak i de, men jeg har tenkt nøye over hva jeg skal gi til hvem. Mangler fremdeles ett par stk, så hvis noen har noen strålende ideer er det bare til å gi en lyd. Ellers gleder jeg meg til å bli med Kristian hjem til jul, det blir koselig. Og jeg ser frem til å slappe litt av og å jobbe litt istedetfor studiene. For de som ikke har fått det med seg har jeg nå begynt på høyskolen og studerer til å bli automatiseringsingeniør. Jeg stortrives! (Selv om jeg gjerne skulle ha skippet den siste måneden :P).

Dette ble no alt for denne gang, for pusen har no halvveis lagt seg oppå tastaturet... Hun er også veldig glad i å ligge seg rett foran pensumboken min, slik at jeg ikke ser en ting.



Ps. Hvis noen har tenkt å kjøpe julegave til meg, eller har tenkt å kjøpe noe hos victorias secret så fant jeg denne toppen som jeg syns er utrolig fin.

søndag 28. juni 2009

Who are you?

Jeg er herved blitt tagget av Hallgeir, så får vel somle meg til det jeg og. (Og ja Hallgeir jeg sa overskriften med ekstrem Arnold Schwarzenegger-aksent, veldig tidig. Har sett siste filmen og, den var ikke så veldig bra).


- Hva er du opptatt av for tiden? Nja... Kom hjem fra Kroatia i går, prøver å oppdatere meg litt om hva som har skjedd de to siste ukene, som f.eks at Michael Jackson er død :(.
- Hva har du på deg i dag? Lyseblå pysjamasbukse og hvit singlet. Er varm!
- Hva vil du gjerne lære deg? Hmmm... akkurat no? Å fly!
- Hva hører du på akkurat nå? Mamma Mia, original London soundtrack
- Hvordan er ditt favorittvær? Akkurat no, sol og varme, men det er fordi det har regnet i Kroatia siste uken.
- Hva er ditt mest utfordrende mål akkurat nå? Å manne meg selv opp til å sjekke eksamenskarakterene.
- Hvis du kunne fått et hus, ferdig innredet, hvor som helst i verden - hvor skulle det vært? I USA tror jeg, på et sted det gikk an å dykke.
- Hva ville du gjerne hatt akkurat nå? Frokost
- Hva vil du gjerne bli kvitt? Rotet på rommet og i kofferten min.
- Hvis du kunne dratt hvor som helst i verden den neste timen, hvor ville du dratt? Brasil
- Hvilket språk vil du lære? Spansk
- Hva ser du etter i en venn? Ærlighet
- Hvem vil du gjerne møte? Paul McCartney
- Hva slags musikk liker du? Rock, pop, musikaler...
- Hva er favorittplagget i klesskapet ditt? Hmmm... Akkurat nå den svarte shortsen min.
- Hva er drømmejobben? Er ikke sikker lengre
- Har du noen favorittmodeller? Ehm... tror ikke jeg kan navnet på noen modeller, og har heller ingen favoritter
- Hvis du hadde hatt 1000 kroner nå, hva ville du brukt de på? Spart de, har brukt så mye penger på ferien, og ville spart de til london-turen
- Beskriv stilen din? Tror den varierer veldig...
- Hva var det siste motebladet du leste? Må ha vært noe Marie hadde liggende
- Den siste cd-en du kjøpte? The fireman, Paul McCartney vel!
- Hva vil du akkurat nå? Bade! Og spise frokost!